Metoder jeg bruker er godt kjent verden over, og jeg finner på ingen måte opp kruttet på nytt da det finnes så mange gode hundetrenere der ute som har funnet gode metoder.


Det jeg fokuserer på er å se individet; hunden og eieren (/føreren), men også ekvipasjen. I en familie kan hunden oppføre seg helt annerledes med f.eks. matmor enn hva den gjør med andre i husstanden. Det samme kan endre seg i ulike situasjoner, derfor er det viktig å kunne se individene, ekvipasjene og situasjoner.


"Du kan bare glemme å få en jämthund til å komme på innkalling uten en skikkelig godbit" fikk jeg høre. Det er mulig dette stemmer, men definisjonen på en skikkelig godbit kan åpenbart defineres. For min jämthund, Ukslia's Brava, er jeg tydeligvis en skikkelig godbit. Ho har kun fått ros og kos som belønninger under trening, og en neve godt etter endt treningsøkt. Jeg streber etter å bruke meg selv som belønning for mine hunder. Din positivitet og utstråling kan komme godt med den dagen du har glemt godbiter!


Se bare i jegermiljøet, spesielt i gamledager; elghunder sto bindt bak låven og fikk kasta til en kotelett i ny og ne (ja, dette er satt litt på spissen!). Eierne var gjerne store og brautende. De utstrålte ikke akkurat mye positivitet og glede i nærheten av hunden. Så har man den andre veien, livsglade damer med lys og sprudlende stemme på agilitybanen, se den kontakten disse har med sine hunder!


Hvis man får en hund til å gjøre noe så "unaturlig" som agility med positiv utstråling, da kan man få til et godt samarbeid med en naturlig jakthund også. Det er hvertfall min tanke!


Du får det hunden du fortjener hører man ofte. Dette vil jeg hjelpe med ved å se hundens behov og potensiale sammen som ekvipasje!